Hopp til innhold

Politikk

Håper på enighet om et tallfestet økomål i jordbruksforhandlingene

I statens tilbud til bøndene ser Økologisk Norge enighet om større linjer for økologisk jordbruk fremover. 

 

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble vedtatt i 2018. I 2024 har Stortinget bestemt at økostrategien skal revideres i vedtak knyttet til opptrappingsplanen. I en evaluering fra 2023 var det bred enighet fra alle aktørene sittende i styringsgruppen til Landbrukets Økoløft, et samarbeidsprosjekt for å løfte økologisk landbruk i Norge, om at det trengs et tallfestet mål for produksjon og offentlig innkjøp av norsk økologisk mat. En av hovedutfordringene evalueringen fant var mangel på et tallfestet mål for økologisk produksjon. 

 

  • Økologisk Norge har jobbet lenge for innføring av et tallfestet produksjonsmål og offentlig innkjøp, og vi er positivt overrasket over at staten viser til disse anbefalingene i sitt krav. Det legger til rette for gode forhandlinger med landbruket om økologisk jordbruk, sier Markus Lohne Hustad, leder i Økologisk Norge. 

 

I statens tilbud viser de til midtveisevalueringen av økostrategien. En av hovedutfordringene som ble funnet i evalueringen er at det ikke finnes noe produksjonsmål som gjør at ulike aktører prioriterer økologisk produksjon. Anbefalingene staten nevner i sitt tilbud er å innføre et tallfestet produksjonsmål, utforme årlige handlingsplaner, få bedre statistikk over omsetningen av økologisk mat og å bruke offentlige innkjøp som et virkemiddel for å øke den økologiske produksjonen. En ny strategi skal være ferdig og starte fra 2025. 

 

  • Begge parter poengterer utfordringer knyttet til lite volum og markedssituasjon, en viktig faktor for å løse denne utfordringen er et tallfestet økomål for produksjon og offentlig innkjøp. I tett samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag samarbeider Økologisk Norge gjennom prosjektet Landbrukets Økoløft blant annet om å få på plass dette målet. Nå ser det ut som dette kan bety at det er enighet på begge sider av bordet i årets forhandlinger, og vi håper at begge sider følger opp slik at vi får på plass et økomål vi kan begynne å jobbe mot, sier Hustad. 

 

Staten foreslår økte satser for økologisk

Staten foreslår i sitt tilbud å øke pristilskudd for økologisk melk med 20 øre per liter, tilsvarende 8,5 millioner kroner for 2025. I tillegg foreslås det å prioritere økologisk planteproduksjon gjennom å øke arealtilskuddene noe.

Savner grøntsatsing fra landbrukets krav 

 Skal vi sikre en økologisk grøntproduksjon er det ikke nok å øke arealtilskuddene.  Økologisk Norge savner derfor satsingen fra landbrukets krav med innføring av et pristilskudd for økologisk frukt og grønt og potet, og mener dette er helt avgjørende for å reduseres den økonomiske risikoen og dermed sikre en norsk økologisk grøntproduksjon framover.  

Fortsatt sviktende statistikkgrunnlag for økologisk omsetning 

 Som i jordbrukets krav er grunnlaget for økologisk omsetning i statens tilbud basert på statistikken fra landbruksdirektoratet, som Økologisk Norge har påpekt har flere svakheter og feil, og gir et ufullstendig bilde av salget i dag. 

I tilbudet vises det også til dette ved igjen å vise til konklusjoner fra evalueringen av strategien for økologisk; Det pekes på at mangelfull statistikk gjør det vanskelig å vurdere effekten av tiltak og om strategien bidrar til å realisere dagens målsetting for økologisk produksjon.

I statens tilbud poengteres EUs ambisiøse politikk for økologisk 

I tilbudet viser staten til EUs landbrukspolitikk i flere sammenhenger, blant annet knyttet til Farm to Fork-strategien om jordbruk.

Som en del av EUs grønne giv («Green Deal») la Kommisjonen i mai 2020 frem en strategiplan for utvikling av landbrukssektoren fra jord til bord («Farm to Fork»). Planen skal bidra til forbedret kosthold, helse og miljø. Strategien omfatter hele verdikjeden, dvs. innsatsvarer, produksjon, videreforedling, transport, distribusjon og forbruk.

I strategien er målsettingen at EU innen 2030 skal redusere bruken av plantevernmidler, bruken av gjødsel med 20 pst. og bruken av antibiotika med 50 pst. Kommisjonen legger videre opp til at 25 pst. av EUs jordbruksareal innen 2030 skal være økologisk. Dagens nivå er vel 9 pst.

 Inntektsgapet må tettes

Jordbruket har i sitt krav ønsket å tette halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Staten legger opp til mindre, og ønsker å tette en tredjedel i årets jordbruksoppgjør i sitt tilbud.

Økologisk Norge mener fortsatt at staten må komme landbruket i møte i dette avgjørende spørsmålet for fremtiden til norsk landbruk, og at rammen for jordbruksoppgjøret må økes betraktelig i forhandlingene.

 

 

 

Tilbake til toppen